Burgeren er ikke norsk, og den er strengt tatt ikke amerikansk heller. Den er tysk — eller rettere sagt: den er en tysk idé som ble amerikansk på veien over Atlanteren, og som kom til Norge tre ganger, i tre helt forskjellige forkledninger.
Hamburg, ikke Hamburger
Uttrykket «Hamburg steak» står i engelske ordbøker allerede i 1802. Det var en rett av hakket oksekjøtt, ikke noe brød i sikte. Da tyske utvandrere tok retten med seg til USA på slutten av 1800-tallet, ble den tilpasset amerikanske forhold og solgt under navnet hamburger. Nøyaktig hvem som først la kjøttet mellom to brødskiver er det flere byer som krangler om, og ingen av dem har vunnet.
Første runde: annonser og amerikabrev
Burgeren kom til Norge på 1930-tallet, og den kom gjennom papir. Norsk-amerikanske aviser som Norgesposten og Skandinaven beskrev hvordan hamburgere ble servert i USA, og leserne her hjemme fikk vite om en rett de færreste hadde smakt. I Oslo begynte Centralkaféen og Gullfisken å annonsere med hamburger på menyen.
Det ble ingen folkebevegelse. Dette var en eksotisk kuriositet på et par restauranter i hovedstaden, ikke hverdagsmat.
Andre runde: drive-in og gatekjøkken
Det er 1960-tallet som er det egentlige gjennombruddet. I 1960 åpnet Inger’s Drive-In utenfor Oslo — et av de aller første spisestedene i landet som spesialiserte seg på hamburger. Amerikansk bilkultur, amerikansk mat, og en helt ny måte å spise ute på.
I 1964 la landbrukets egen organisasjon fram hamburgeroppskrifter, og året etter begynte en norsk kjøttprodusent å selge hamburgere på boks. Det siste sier egentlig alt om hvor retten sto i norsk bevissthet på den tiden: den var ny nok til å være spennende, og ukjent nok til at hermetikk virket som en fornuftig idé.
Utover 70-tallet ble gatekjøkkenet den norske burgerens naturlige hjem. Det er her Texburger hører hjemme — stedet ved E18 på Skøyen åpnet for over femti år siden og har brukt samme leverandør siden 1974. At oppskriften aldri har blitt endret er en del av forretningsideen.
Tredje runde: kjedene
Den 18. år lange perioden fra Inger’s til McDonald’s tok slutt i 1983, da den første McDonald’s-restauranten i Norge åpnet i Nedre Slottsgate i Oslo. Gründeren var Theo Holm. I dag har McDonald’s Norge over 70 restauranter, over to milliarder kroner i omsetning og rundt 5 000 ansatte, og eies av Food Folk Norge.
Burger King fulgte i 1988, også i Oslo. Kjeden har skiftet norsk eier flere ganger — Narvesen drev franchisen fra 1993 til 2002, Umoe fra 2002 til 2020, og siden 2020 er østerrikske Ring Holding hovedeier. I 2018 hadde Burger King 79 utsalg i Norge mot McDonald’s 73, altså flere enn konkurrenten.
Parallelt vokste det fram en norsk industri rundt selve karbonaden. Produsenter som Kanda leverer ferdige burgere til dagligvare og storkjøkken over hele landet, og er grunnen til at burgeren i praksis finnes i hver eneste frysedisk i Norge.
Fjerde runde, som vi står midt i
Den siste bølgen har ikke noe åpningsår, men den er lett å kjenne igjen: tynne karbonader presset hardt mot glovarme plater, sprø karamelliserte kanter, korte menyer. Smashburgeren.
Da vi leste 4 098 Google-omtaler av samtlige burgersteder i Oslo, fant vi belegg for at 26 av 128 steder serverer smashburger. Ett av fem. For ti år siden ville det tallet vært nær null.
Det som er verdt å merke seg er at ingen av de fire bølgene har fortrengt de foregående. Gatekjøkkenburgeren fra 70-tallet lever i beste velgående — 26 steder i vår oversikt er klassifisert som gatekjøkken. Kjedene står for 22 steder. Og Texburger selger fortsatt rundt tusen burgere om dagen etter en oppskrift fra 1970-tallet.